SkalBerre: desember 2013

Eg skal her skissere korleis eg har tenkt å gjennomføre eit undervisningsopplegg som gradvis introduserer eit utvida PLN for elevar på grunnkurs Helse og Oppvekts (HO) i naturfag. Kvifor dette er det viktig seier Guttorm Hveem godt i eit vidoeintervju : «Læra å ta kontakt med eksterne på ein grei og positiv måte, læra å takke dei for tilbakemelding og hjelp ein får». Med andre ord lære dei å verte gangs menneske også i den digitale verden.

Lærestoff:

Klassen bruker NDLA som hovudlæremiddel og er på nokre av områda er den særs knapp når det gjeld informasjon. NDLA har utarbeida eit sett med ferdige e-forelesingar til dei aktuelle kompetansemåla som presenterer korte PowerPoint-liknande forklaringar med bilde, lyd og animasjon. Det er difor naudsynt med ekstra informasjon og å kunna dokumentere dette. Det er kompetansemål fra forskerspiren og ernæring og helse som blir tatt med

Vurdering:

Skil mellom undervegs vurdering (formativ) og formell vurdering. Undervegs vurderinga er viktig for å halde motivasjonen og sjå individet samtidig som ein kan arbeide med samarbeid.

Undervegs vurdering- vurdering for læring

1. Dei skriv i Google dokument det som dei arbeider med i kvar time: Der dei avsluttar øktene med
a. I dag har eg lært meir om……

b.Eg vil finna ut meir om …. ........til neste gang.

Eg som lærar les og kommenterer rettleier direkte i dokumentet.

2. Det vert gitt ein fleirvalstest med spørsmål omkring den faktabasert kunnskapen dei skal ha. Denne er med mange spørsmål og i vilkårleg rekkjefølgje på spørsmåla. Elevane tar den i starten, og undervegs samt på slutten. Målet er at dei ser at dei kan hugse meir fakta undervegs. (dei får berre vita prosent rett, ikkje vita om kvart enkelt svar er rett). Målet er at det skal væra forbetring og at faktakunnskapen skal auka.

3. Dei har ei undersøking til kvar eforelesing i læringsportalen som me nyttar. Her SKAL ALLE skriva om dei forstod eforelesinga (ja eller nei) og så skriv dei kva dei ikkje forstod samt kva dei vil veta meir om. Dette vert gjort skal væra gjort før kvar time (kvelden før) slik at eg tar fatt i spørsmål og utfordringar og refleksjonar dei har når eg har mine forklaringar. Dette er etter prinsippet omvendt undervisning (Lektor Thues Blogg)

4. Korte presentasjonar av timesarbeidet sitt (til dømes "eg veit dette om A-vitamin")

Formell vurdering:
a. Avsluttande fakta test- her skal dei sjølve plukka ut spørsmål og laga dei.

b. Avsluttande oppgåve omkring kompetansemålet drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen

Vurderinga vil samle dermed omfamne alle 6 hierarki i Blooms taksonomi for kunnskapsmål (Bloom 1956). Og gradvis bygge seg opp til det høgste målet for dei som er klar for det. Her er den korrigerte Blooms taksonomi vist.

Val av læringsaktivitet sett frå ulike læringsteoretiske perspektiv

Eg byggjer undervisningsopplegget på 4 mål:

1. Elevane skal kunna orientera seg i jungelen av ulike helseråd som ein møter i media og samtidig lære å vurdere og søkje profesjonell kunnskap via eit PLN. Dei skal verta meir medviten ulike typar læringsstrategiar og metodar, jobba med kvalitetsikring av kunnskap. Når dei om nokre år er ferdig utdanna vil dei få nokre sentrale råd å forhalda seg til via arbeid til dømes på institusjonar, men dei vil heile tida verta utfordra av førsteside oppslag om både den eine og andre vidunder kosthaldråd.

2. Dei får også ei "innlæring" i at aktiv deltaking gjev større læringsutbytte.

3. Å læra å nytta ulike læringsmetodar som systematiserer kunnskap.

4. MAKVIS (motivasjon- aktivitet- konkretisering- variasjon- individalisering- samarbeid) er utgangspunktet for opplegget. Det skal væra eit sett med ulike aktiviteter som støtter opp om ulik læringsstiler som elevane har jamfør Imsen (2005)

Målet for dei ulike aktivitetane er at dei skal kunna nytta ein del strategiar som kan fremje eigen læring og som gjer det enklare for dei å kunna sjå behovet for eksterne kjelder.

Læringsaktivitetane omfattar at elevane skal kunna arbeida med Kratwohl et al (1964) sine 5 holdningsmål:

*5 nivå av holdningsmål:*	*Eksempler på verb som beskriver hvert nivå:*
1. Motta (receive)	Lytte, delta, høre, lese, føle, fokusere, spørre.
2. Respondere	Reagere, respondere, søke klargjøring, tolke, klargjøre, finne eksempler, presentere, sitere.
3. Verdsette (value)	Argumentere, utfordre, debattere, konfrontere, rettferdiggjøre, kritisere.
4. Organisering / konseptualisering av verdier (organize/conceptualize values)	Bygge, utvikle, formulere, forsvare, modifisere, relatere, prioritere, sammenligne.
5. Internalisere verdier (internalize / characterize values)	Handle, influere, løse, praktisere.

Gjennomføring

Eg vil prøva å byggjer opp undervisningsopplegget slik at dei i starten lærer ulike måtar å kunna organisere faktakunnskap slik at dei skal kunna ha ei grei oversikt over å ta utgangspunkt i når dei skal skriva drøftingsoppgåvene. For gradvis å stilla større krav til ekstern informasjonshenting og utadretta verksamheit.

For inspirasjon til dette så kjem nyttar eg presentasjonen som Skien kommune har for læringsstrategiar. For lærarar som er i stuss på kva hjelpemiddel ein kan nytta for å læra elevar ulike strategia er denne eit must. I presentasjonen til Dag Sørmo på Slideshare får ein anna vinkling på nytteverdien av ulike læringsstrategiar.

Eg prøver å leggje til rette for at ein skal nytte ulike situasjonar/medier slik at elevar med ulike læringsstilar får moglegheita til å finne noko som passar spesielt godt for dei jamfør sitatet frå Imsen (2005) «Læringsstiler må ikke forveksles med læringsstrategier. Læringsstrategier sier noe om framgangsmåter for å bedre selve læringsprosessen, mens læringsstiler er et individuelt rettet begrep, et personlighetstrekk, som sier noe om individets personlige læringspreferanser»

I første økt om karbohydrater, fett og proteiner tar eg utgangspunkt i eit VØL-skjema (dette veit eg no- dette ønskjer eg å lære noko om- dette har eg lært). Skal ein nytta potensialet i eit PLN så er det viktig å være i størst mogleg grad ein aktiv deltakar. Dette prinsippet nyttar eg gjennom heile undervisningsperioden. Gjer ein det synleg for elevane at dei har noko kunnskap om emnet ( dette veit eg ), for så å utfordre dei på kva dei vil lære, vil ein både motivera og å bygga kunnskap på den eksisterande kunnskapen som elevane innehar. Dette bygger på ein konstruktivistisk læringssyn. For elevar som er usikre på å visa sitt faglege ståstad vil det å skriva kva ein veit vera viktig å øva på for å dra nytteverdien vidare på at ein kan ha ein indre motivasjon til å læra noko nytt. Det første stege i å sjå nytteverdien av eit PLN er å sjå nytte verdien av deira kommentarar på kva dei vil lære meir om vert tatt på alvor og kommentert av meg. Ser at det å stilla spørsmål gjev handling frå mi side vil det motivera for fleire spørsmål ut til andre. Dette meiner eg er særs viktig at eg som lærar tar alvorleg og eg nyttar difor tid til å notere opp spørsmål og å synleggjera at dette er innkomen spørsmål når timen kjem. Kvar enkelt elev skal då kunna gjenkjenna sitt spørsmål i første timen. Det vil då verkar meir motiverande når dei ser konkret respons og at eg tar sjølv "dumme" spørsmål seriøst. Vøl skjema prinsippet vert vidare ført som avslutning /start på kvar time men delvis stykka opp sjå under uformell vurdering. Samtidig så er VØL-skjemaet ein metode for å introdusera metalæring der elevane lærer å ta kontroll over eiga læring.

Neste steg er samhandling med andre og å kunne finne fakta opplysningar samt å finne kjelder. Dei vert her delt inn i grupper som får ulike vitaminer, mineraler og sporstoffer i oppgåve. Dei skal samle informasjon som skal munna ut i eit felles googledokument som vert "pensum" i dette emnet. Dei får to "sikre" kjelder og med oppmoding å finna andre nettkjelder som avvik i sannheitsgehalten om emnet. Målet her er at når alle bidrar kan ein i fellesskap lage eit kollone system som viser likheiter og ulikheiter mellom dei ulike stoffa. Målet var å visa at når ein deler og presenterer det ein har funne i uformelle presentasjonar i klasserommet, set ein igjen med meir enn kva ein person kan finna ut aleine på same tid. Her støtter eg meg på ein sosiokonstruktivistisk læringsstil.

Det neste steget er å finna personar som har kunnskap om emnet ute på nettet. I fordøyelsen får dei i oppgåve å finna personar som har dette som fagfelt og har laga ein blogg/avisartikkel. Elevane skal så lage eit spørsmål til denne helst poste den. Skulle det vera elevar som vegrar seg så vil det verta mogleg å "posta" dei til meg. Det er forskjell å posta faglege ting og bikin-bildet frå ferien. For mange ungdommar er det meir sårbart å posta faglege ting på nettet enn bilde frå ferien. Dette er noko ein må ta høgde for og vurdere i kvar enkelt elevgruppe. Å bygga tryggheit er særs viktig og i Maslows behovspyramide er det trinn 2. Sjå figur frå NDLA.

Det avsluttande steget er å kunna laga sitt eige vesle PLN som dei tar utgangspunkt i når dei skal skriva/laga den avsluttande oppgåva omkring kompetansemålet: drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen

Dei skal her ta utgangspunkt i ein til to bloggar/avisartiklar/film/tvprogram/radioprogram/musikkvideo knytt slanking, spiseforstyrrelser eller trening som har ulik meiningsytring/vinklining.

Her lar eg dei velje format sidan me alle har vore eigne foretrukne måtar å lære på (Imsen 2005). Det vert delvis valfri format til presentasjonen av dette produktet. Dei kan lage ein blogg (klassen arbeider med blogg prinsippet i norsken), artikkel, presentasjon med lyd/filminnspeleing (men det må vera innlevert eit skriftleg manus med kjelder). Men alle skal ha ein kort 5 min presentasjon for klassen om sitt tema.
Evaluering av opplegget:

Elevane har godkjent opplegget og held no på med gjennomføring. Når det er ferdig gjennomført i månandskifte januar /februar vil elevane som vanleg gjennomføra ei evaluering av undervisningsopplegge. Det som då vert spennande er om dei har blitt tryggare til å delta meir utadretta fagleg sidan eg prøver å gje dei eit steg for steg opptrapping. I forkant av undervisningperioden var at det var ingen i den aktuelle gruppa som kjende seg trygg på å delta ute i det offentlege rom med faglege spørsmål/aktivitet.