torsdag 19. september 2013

Mitt personleg læringsnettverk- døropnaren til det eg ikkje viste eg trong å vita noko om og inspirasjonen til å vilja læra meir



Del 1 Avklaring av mitt personlege læringsnettverk.

Då var det på tide å strukturere "skal berre" aktivitetane. Det vil seia å gjera greie for mitt Personleg læringsnettverk (PLN). Mally Johnsen (2012) deler sitt PLN inn i fem ulike målsettingar: 
 
1. Informasjon og inspirasjon
2. Kommunikasjon og samarbeid
3. Organisering og refleksjon
4. Publisering og deling
5. Produksjon og verktøy

Denne inndeling vil eg seia ganske så treffande for meg også. Til kvar enkelt område har ein då eit sett med ulike verktøy eller noder som ein nytter. Eg vil dela inn dei fem målsettingane etter kva formål eg også har fordi formålet er noko ulike om det gjeld familie og venner, fritidsaktiviteter, skule, fagspesifikt realfag eller fagspesifikt pedagogikk/vurdering/rettleiing. Når det gjeld den personlege delen ser at eg treng skilje privatperson kontra den "offentlege" rolla eg har som lærar. Difor har eg særs lite offentleg deling av det heilt personleg. Eg har alle elvane mine i fagspesifikke grupper på facebook, men er til dømes ikkje venn med dei. Det får komma den dagen me pga fritidsaktivteter, jobb og anna vert venner i det verkelege livet.

 
Informasjon og inspirasjon her er twitter og RSS-fedd og youtoube-varsling sentralt i å plukke opp nye ting og kva folke er opptatt av fortida. I videointervjua som ein finn på PLN prosjektblogg til Horgen er dette felles for mange. Det er viktig å vera merksam på at det tar tid å velje ut kva som er relevant og kva som er "støy" i å følgja. Etter ei tid finn ein dei som ein har mest glede og utbytte av.

 
Kommunikasjon og samarbeid her vil eg skilje mellom rein meldingskommunikasjon og samarbeid om eit produkt. Når det gjeld melding og utveksling av beskjedar så er Læringsplattform viktig i skulesamanheng med meldingssytement der. Mellom lærarar så har eg stor nytte av facebook grupper, men også faggrupper med elever.  Treng ein å kunne snakke raskare saman samtidig som ein støttar seg på tekst er Skype eit nytting kommunikasjonsverktøy. For kjapp her og no diskusjonar med nære kollegar så er chaten på facebook god å ha når emnet tillet det.

 
Organisering og refleksjon. Her er det verktøy som Onenote (ON), googledoc, som er nytta. Og ikkje minst eit verktøy som samlar interessante lenker. Her nyttar eg mest Delicious. Korleis eg nyttar dei skal eg seia litt meir om i blogginnlegget mitt som tar for seg korleis eg lærer best i den digitale verden.

 
Publisering og deling. Dette vert delvis dei same verktøya som med organsiering og refleksjon. Her har eg i løpet av dei siste to åra endra noko, frå før å samskriva med  andre, lage ei fil og legge denne fila ut på itslearning (læringsplattformen (LMS)) så har elevane på vg2 og vg3 fått stadig meir lenker til dokumenta som me samarbeider om via td googledoc. Dei får då ikkje eit endeleg ferdig dokument å forhalda seg til, men eit som er kontinuerleg i endring. Blogging er nytt for meg, men eg har prøvd meg på googlesite for å lage fagside til elevar. På skulen der eg arbeider har me i dei fleste grupper på realfag ON-blokker der me samarbeider og fordeler undervisningstilrettelegginga. Det som er endelege filer vert så fordelt og lagra på td itslearning- faggrupper.

 
Produksjon og verktøy. I tillegg til det som eg alt har nemnd vil eg her også trekkje fram skjermopptaksprogram som gjer det mogleg å forklare tekst og dermed gje ein tekst, ein graf , ei teikning fleire dimensjonar enn ei statisk fil gjer. Då vert det som oftast delt via youtoube. Word, excel, geogebra, powerpoint og ikkje minst pdf-generator, er andre vertøy som vert nytta i meir tradisjonell forstand som vert nytta for laga materiale som skal vidareformidlast via fil eller papir til andre.

 
 

Kjelder:

Johnsen, Mally (2012): Personlig læringsnett PLN, MAS-DIG02 Mappeelement 1, HSH.

6 kommentarer:

  1. Hei,
    Det var interessant å lese bloggen din og hvordan du strukturerer dine læringsaktiviteter i forhold til modellen til Mallly Johnsen (2012). Måten du gjør dette på hjelper meg til ytterligere å analysere og forbedre mitt eget PLN.
    Informasjon og inspirasjon
    Jeg skjønner at du bruker Twitter og plukker opp nye ting, og at du er oppmerksom på hva som er relevant og hva som er støy. Jeg bruker ikke Twitter noe særlig selv, men lurer fælt på hvordan man finner frem til det som er relevant i mengden. Tok det lang tid før du følte at Twitter var nyttig i læringssammenheng?
    Publisering og deling
    Her snakker du om bruk av ON og Google Docs i stedet for bruk av LMS - både i forhold til elever og faglærere. Dette er en interessant utvikling, synes jeg. (Mange av de jeg samarbeider med har ikke tilgang til LMS, så det å bruke ON og Google Docs kan kanskje være lettere tilgjengelig for noen).
    Produksjon og verktøy
    Her beskriver du et skjermopptaksprogram, som du tydeligvis er fornøyd med :) Hvilket er det?
    Kan det sammenlignes med Camtasia? Jeg er ikke så godt kjent på området, og hører gjerne mer om opptaks programmer som er enkle å bruke :)

    Gleder meg til å følge deg i fortsettelsen. Lykke til med kurset!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Takk for tilbakemelding. Som du ser av kommentar til Kjell så er gangen enkle: treng eit stykk google konto-> opprett fil-> gje ulike epostadresser nivåtilgang (sjå. skrive) og så er ein igang. Anbefalar på det sterkaste lagring i mapper. Struktur er viktig (for meg)
      Når det gjeld OneNote (viss windos 7 og officpakke 10) eller Evernote(gratis) så er det å opprette og dele. Kan samanliknast med ringpermar som fleire kan ta del i. Utruleg grei for lagring av tekst og bileter/lydfiler. sjekk ut Eva Bratvold på twitter/blogg. Ho har mykje om ON, men er overførbart til Evernote.
      Når det gjeld opptak så liker eg enkle og helst gratisprogram, difor screencast o-matic. Særdeles enkelt å bruka også for elevar.

      Du får gje ein lyd når du prøver ut og ikkje skulle finna ut av det. Heldigvis er dei enkle i bruk. Lykke til

      Slett
  2. Jeg ser at du bruker verktøy avgrensa og hensiktsmessig. Det tror jeg kan være svært lurt. Å ha et bevist forhold til hva en bruker til de forskjellige aktivitetene, må gi god oversikt og tydelig skille mellom hva en bruker til de forskjellige oppgavene.
    Du sier at dere bruker stadig mer delingsverktøy som Google doc. Det må vel bety at dere får en del arbeid med å administere tilganger for at elevene skal få skriverettigheter her (NB. Jeg kjenner Google doc rimelig bra :-) Er det elevene som oppretter og deler eller er det deg som lærer?

    SvarSlett
    Svar
    1. Når elevane skjønner forskjell på prosessorienterte arbeid og arbeid ei gruppe skal levere inn som ferdig produkt går det meste av seg sjølv. Dei deler og legg meg til når det er behov. Likeiens gjer eg det med alle produkt som skal ut der me er fleire lærarar med felles ansvar for faget, ein lagar, legg til og så kommenterer ein når før publisering av lenke til elevar eller med kollegar.

      Slett
  3. Du lurte på hvordan tanke kart gjorde at jeg lærer bedre. FreeMind er programmet vi bruker ovenfor våre elever. For elevenes del er det å lage en metode for å huske og strukturere stoffet. Det at det er digital appellerer til elevene og vi får dem til å bruke det. Heldigvis var det en ny lærer som tok dette med seg inn i skolen hos oss - slik at det ble enklere å innføre. Småting som er smart å bruke lurer jeg inn via disse ekstra interesserte lærerne - det er enklere for dem å selge inn nye ideer. IKT jenta kan bli litt slitsom til tider med sin entusiasme :D

    For egen del brukte jeg denne metoden for å forbedre resultatet i fagene mine. Det var en fin måte å lage repetisjons ark på - og strukturere stoffet.
    Dette var i papir verdenen, så da gjorde jeg det på store A3 ark :)
    For å få Twitter til å bli interessant må man være selektiv med hvem man følger - som et svar til et spørsmål ovenfor her. Google+ bruker jeg til det rent fag tekniske - der henger jeg på feks Google som har noe de kaller Google education som er bra med tips i. Twitter er jeg koblet opp mot NKUL, NDLA, forskjellige realfag sentre, IKT senteret, IT i skolan, og folk som driver på med dette som fag.

    Jeg lærer best hvis faget er interessant, slik som PLN. Pedagogisk entreprenørskap var også bra, men opplegget rundt så rotete. HIN klarte ikke å kjøre et godt løp der. Særlig når sensor var en forsker på Kaldt klima :P
    Jeg foretrekker praktiske oppgaver slik som elevene mine og behøver ikke lirking hvis jeg har fattet interesse. Hvis noen prøvde å lære meg Lineær algebra ville de nok finne mer motstand :)

    Jeg er heller ikke så glad i de gamle teoretikerne - sliter med å lese og forstå gamle teorier som jeg ikke finner stemmer med det vi har rundt oss i dag. Jeg er sikker på at Piaget ikke måtte styre klasserommet i forhold til Facebook og Youtube. Jeg finner meg mer hjemme i boken til Arne Krokan om Smartere læring.

    Takk for at du leste bloggen min - mine strø tanker rundt et spennende fag! Jeg heier tilbake og håper vi får et lærerikt halvår.

    Den som står stille... osv :D

    SvarSlett
  4. Hei! Støtter oppunder kommentar om Arne Krokan si bok. Kan også anbefal boka som elevane til Ann S. Michaelsen laga: "Connected Learners". Er ei god oversikt over korleis den yngre generasjon tenker omkring læring.

    SvarSlett